| |
 | |
| |
 | |
| |
 | |
| |
 | |
| |
 | |
| |
 | |
| |
 | |
| |
 |
Miksdykk under buen på Elphinstone, testkjøring av X-scooter, mange pannekaker, øl og minimalt med stress i en stille ørkenlandsby ved Rødehavet. Vi besøkte dykkesenteret Deep South og Red Sea Explorers i januar 2005.
På tur: Kim Jokela, Magne Jahr, Robert Hanke, Kathrine Kveim.
Reisen
Vi reiste ned i to porsjoner; Magne og Kim dro ned og hadde seg et Tech 1-kurs med AG den første uka (se egen artikkel), mens Robert og Kathrine kom ned en uke senere og joinet for en felles uke med dykking. Charterfly til Hurghada var det enkleste og greieste. På flyplassen ble vi hentet av Deep Souths utsendte for transport i en Peugeot modell større (og eldre), bagasje på taket. Turen sørover til Marsa Alam og vel så det - Deep South Diving i landsbyen Marsa Tondoba - tar cirka tre og en halv times kjøring inkludert liten pause for cola, te og pipe.
Visstnok er det fryktelig lett å ta lappen i Egypt. Vi skal ikke våge oss på noen sveipene kulturgeneraliseringer, men kan ikke unngå å nevne hvilket inntrykk mørkekjøringen gjorde på oss. Den bør oppleves, men en hovedtanke synes å være at førerne vil beholde så mye mørkesyn som mulig. Konsekvensen er naturligvis å kjøre med minst mulig lys, eventuelt uten lys, og så flashe både fjernlys og alle retningslys idet en passerer en annen bil - for å vise hvor en er.
Senteret
Deep South Diving Center ligger i Marsa Tondoba, en landsby sør for Marsa Alam (i sammenligning en ren metropol, med godtebutikker, internettkafé og elektrisk butikk med loddetinn og elektrikertape).
Selve dykkesenteret, med kompressorbu, plass til utstyr og rom for undervisning ligger nede ved stranden, og deler fasiliteter med et par andre dykkesentre. Overnattingskvarterene er på oversiden av veien omtrent 150 meter fra stranden. Det hele gir et ganske spartansk inntrykk ved ankomst - særlig i mørket. Små lykter lyser opp mellom stråmattekledde afrikanske hytter med palmetak, hver av dem innredet med to senger med karakterbyggende madrasser og tepper (som sikkert er mer enn varme nok i juli - men ta gjerne med sovepose i vintermånedene).
Restauranten, som består av to vegger, palmetak, stemningsfulle lamper, lave puter og bord på et gulv av tepper, er et naturlig samlingspunkt (det var ikke så mange andre) og et trivelig sted å tilbringe kveldene på. Frokosten var næringsrik med pannekaker, omelett, pitabrød og diverse pålegg, kaffe og te. I blant fikk vi lunsjen og middagen her, andre dager ble den utmerkede menyen med forskjellige grønnsaksretter, linser, ris, kylling og karbonader servert på dykkesenteret på stranden.
Enkelte kvelder ble det så kaldt at vi satt med alle klærne på og ulltepper fra hytta. Flere pådro seg forkjølelse. Det er ingen tabbe å drasse med seg en boblejakke hjemmefra hvis man reiser hit i januar.
Dykkingen foregår på husrevet, for eksempel rett fra stranden, eller med zodiac litt opp eller ned kysten, eventuelt med dagsbåt ut til rev som Samadai, Sha’ab Sharm og Elphinstone. Sistnevnte er det lengste man kommer på en dagstur, og da er avgangen 05.30. Red Sea Explorers v/ Faisal Khalaf og Andrew Georgitsis venter i skrivende stund på at liveaboard-båten MV Tala skal seile gjennom byråkratiet og få de nødvendig underskrifter fra instanser i Kairo, og komme ut på den andre siden som et enestående fartøy for DIR-dykkere. Planen er at RSE tilbyr DIR-liveaboards, mens Deep South tar seg av den landbaserte dykkingen. Faisal har planer om å tilby komplett utstyr til besøkende, som dermed kan bruke bagasjekvoten på kamera eller scooter. To instruktører ved senteret har nylig gått Fundamentals. Under vårt opphold nøt vi også godt av kunnskapen til Dave Smith (ansatt guide) og Andy Kerslake (på besøk).
Utstyr
Morgenen etter ankomst får vi hver vår plastbakk å pakke ned utstyret i. Personalet kjører bakkene ned på en vogn trukket av "Employee of the month", eselet. Sjarmerende, som så mye annet. Vi pakker ned alt unntatt lykt og drakt, ettersom vi får høre at behandlingen av mansjetter o.l. ikke alltid går så varsomt til, sikkert på grunn av liten lokal kjennskap til denslags. Kim måtte tape sin halsmansjett etter at drakten hadde fått en tur ned på senteret. Han sender handleliste på SMS til R & K som kommer uken etter. De tenker ikke på å ta med en ekstra mansjett - bare sånn i tilfelle - og angrer på det når en av halsmansjetten ryker mot slutten av oppholdet. Lokal elektrikertape, aquasure og svært god hjelp til mekking og på- og avkledning redder dykkingen de siste dagene.
I bagasjen har R & K med seg både enkel- og dobbelvinger. Ved de første dykkene på det grunne husrevet rigger vi likevel på dobbeltsett av alu80-er, for å dykke oss inn med dem foran senere miksdykk. Det viser seg at vi holder oss til dobbeltsetttdykking under resten av oppholdet. Her som hjemme er det ingen ulempe å slippe å rigge om mellom dykk (og fremfor alt slippe å skru om ventilsettene). Foruten tørrdrakten har to av oss Weezle extreme +-vams, de andre en tynnere vams, henholdsvis et par lag med superundertøy/fleece. Alt funker i det 23 grader varme vannet. Luksusfølelsen er komplett uten hansker. I blant får også hetta ligge igjen over vann. Etter en mansjettrevning stifter Kath bekjentskap med Faisals 3 mm våtdrakt, noe som er altfor, altfor iskaldt.
Flora og fauna
For de av oss som knapt har dykket utenfor Norden er korallrevet et aldri så lite kultursjokk. Førsteinntrykket er at vannet er klart, blått og varmt, og skuet av koraller, fisk og dyr er lekkert og livlig. Lampene hjelper ikke noe særlig langsmed de grunne revdykkene, men lyset får fram fargene hvis vi går nært inntil. Den ellers ypperlige almennbelysningen gjør også at lampekommunikasjonen ikke fungerer særlig bra. På kvelds- og nattdykk fyker fiskene skremt hit og dit i lyktelyset. Av fauna treffer vi skilpadder, blåprikkete rokker, dragefisk, krokodillefisk, noen store napoleonsfisk, oceanic white tipped-hai, digre blålilla muslinger, søsteren, broren og moren til Nemo, og svært mye annet vi ikke vet navnet på. Det er ren meditasjon å bare ligge over en bit korall og spionere på traktens små innbyggere.
De to oceanic white tipped-haiene møter vi på Elphinstone. De er 2-3 meter lange og svømmer rundtomkring oss både på starten og hele slutten av dykket, den ene kommer noen få meter fra oss. Den mer hai-engstelige av oss er egentlig litt glad for at hun akkurat da ikke visste at denne haitypen ”... is considered one of the top four most dangerous sharks to humans and it has been known to bite for no reason. It might be moving along quite calmly and for no known reason lunge out and attack”.
En ettermiddag er vi faktisk på jakt etter sjøkuer. Vi finner ingen, men de skal etter sigende beite på sjøgress-engene rett sør for husrevet.
Miks i Rødehavet
En vakker dag er det tid for det første miksdykket i Rødehavet. Vi har 21/35 på flaskene og skal av gårde med dagsturbåten til et rev en times reise fra senteret. Men ettersom kapteinen er ganske ny i området og ikke har gps, kjører vi forbi. Videre ut til et annet rev - som ikke kan oversees. Her står nemlig en dagsturbåt grunnstøtt. Faisal, eier av senteret, var med på den turen og har fortsatt noen dobbeltsett liggende. Revet heter Sha'ab Sharm og vi får et flott veggdykk. Sikten, lyset og den blå fargen gjør opplevelsen spesiell. Varmen i vannet gjør at det ikke gjør noe at det er helium vi dytter inn i drakten. På 45 meter ser vi bunnen 40 meter lenger ned. Her og der i veggen er store huler, eller kanskje grotter - lampene våre rekker ikke inn til slutten. Dekotiden flyr ettersom man villig bruker flere minutter enn påkrevd mellom 21 og 0 meter. Andredykket er grunnere og vi stager en nitrox, som skulle være 32, men ble nærmere 30. Litt unøyaktigheter opplever vi også ved andre fyllinger; en 18/45 viser seg å være nærmere 15/45.
Under "The Arch"
Mot slutten av oppholdet står vi opp midt på natten og reiser søvnig ut til Elphinstone. Vi har en 18/45 for dykket på ”the Arch”, en stor bue i sørenden av det bananformede revet, på omtrent 55 meters dyp. Andy K. og Faisal har scootere og Faisal har også kameraet til R & K, og rekker å knipse omtrent 70 bilder.
Vi hopper ut i blått, klart vann, og ser umiddelbart en oceanic white tipped som svømmer like under oss. Med ett oppsperret øye på den hekter vi av vår egen dekoflaske fra linen som henger fra båten, før vi begynner nedstigningen. Revet har et platå på 30 meter, og vi går ned nord for det og svømmer sørover og nedover. Vi ser buen på lang avstand og den ser utrolig lokkende ut. Vi har fortsatt bra med naturlig lys og sikten er fantastisk. Vi svømmer gjennom buen, som er 5-7 meter høy og 10 meter bred. På bunnen er en diger stein som kalles ”the Tomb”. Meningen er at vi skal tråkle en runde rundt enden av revet og tilbake til buen, men strømmen er sterk og vi svømmer gjennom og tilbake samme vei, og starter oppstigningen.
På dekoet, som naturligvis er overdrevet langt, kommer og går to oceanic white tipped. De er utrolig flotte og litt fryktinngytende. Vår store ulykke under dykket er at det ikke blir noen haibilder fordi kameraet midlertidig tar kvelden.
Scooooooter
Flere dager dykker vi på eller nærme husrevet. Det skal sies at revet er gigantisk, minst 30 minutter langt, full speed på en X-scooter echo. Vi får også teste å scootre - med én X-scooter og én Gavin - på et dypt veggdykk på Samadai (Dolphin House) og langs østveggen på Elphinstone. Det går fort og vi ler høyt i ventilene. Det er barnslig gøy å rælle forbi andre dykkere, og det er et artig syn med fiskestimer som ligger og surfer i kjølvannet.
Robert om sitt første scooterdykk:
- Det första jag känner är en viss smärta i skrevet. Jag kan omöjligt göra detta på rätt sätt tänker jag. Jag åker 3 meter. Stannar och rättar till släplinan. 3 meter och stannar. Så håller det på de första 10 minutrarna. Mitt problem är att scooter drar uppåt och jag lyckas inte trycka ner den ordentligt, inte utan smärtor i skrevet åtminståne. Men allt eftersom tiden går så går det lättare och efter 30 minuters körning så är det full speed som gäller och mer avslappnad åkning. På ett sätt var det lättare att köra scooter än jag trodde. När man stoppar så sitter avvägningen kvar eftersom man på något sätt lyckas fylla dräkt och vinge. Det var även lätt att styra även om höger (styrbord) svängar var enklare än vänstersvängar. Jag provar även Gavin under turen. Skillnaden vill jag beskriva som att bakom Gavin är det som att köra ett godståg. Det finns tyngd där och känns stabilt. X-scooter är mer som en mini. Lika snabb som Gavin men mer lättsvängd, inte samma tyngd men lika stark.
Kim om X-scooter:
- I løpet av våre 14 dager i Egypt rakk vi å kjøre en god del scooter, både X ”Echo” og shortbody Gavin. Mr. Faisal var mer enn grei og lånte til oss sine private scootere når vi ønsket det. Bra kundeservice, ingen tvil om det. Den største forskjellen mellom de to uv-scootrene var vekt. På land kunne vi bare hive på oss dobbelsett og dekoflaske og bære en X-scooter hver til vannkanten, med en hånd. Ikke at det er noe å henge seg opp i, men det gjorde scooterdykkingen meget lettvint og det likte jeg godt.
X`n har et ny type T-håndtak som gjør at både venstre og høyre hånd kan brukes like lett for styring. Trigger-mekanismen i stål er skjult inni håndtaket. Den er meget robust og kan låses med en lettbetjenelig skrue. Styringen føles veldig lett og mye av det kan forklares med scooterens lave vekt, men også med mye mindre ytre diameter. Det muliggjorde ”loops” og ”barrelrolls” etc., som er noe av det morsomste jeg har drevet med under vann. Towcord var utstyrt med spesielle ”slide-knots” som gjorde at en virkelig kunne finjustere lengden etter behov.
Effekt og hastighet var den samme i forhold til Gavin. Gavin ”føles” sterkere på grunn av den umiddelbare rykningen ved berøring av trigger, mens X`n starter ”smooth”. Brenntid på full pitch er ca. 60 min., men når vi justerte hastigheten ned to hakk varte batteriene godt over en time, ca. 75 min. Jeg har nå fått en del dykk med X i Mjøsa, og brenntiden er like bra i kaldt (2-3 grader) vann.
Der er noen nye løsninger og tekniske detaljer en bør ta med i helhetsvurderingen. For eksempel: X`n har kropp og bakparti av aluminium som etter bruk i saltvann skal skylles i ferskvann for å unngå korrosjon. Men en større nyhet er den børsteløse motoren som er av meget enkel konstruksjon. Den er også utstyrt med en slags elektronisk clutch, en såkalt ”control unit”. Som kraftkilde brukes NIMH-celler (20*1,2V, totalt 13Ah), noe som er rimelig nytt på denne fronten. Ladning av batteriet skjer raskt i 4-5 timer med laderen som følgte med. Om NIMH er så upålitelig som mange mener, finner vi helt sikkert ut etter hvert.
Jeg er ikke på noen måte en autoritet på uv-scootere, men etter de dykk jeg har fått med X-scooter i Rødehavet og Mjøsa, vet jeg at denne nykommeren har mye potensial. Selv om mangel av trackrecord gjør X`n mindre aktuelt for lange cave-penetrations, er den mangesidig og passer utmerket for all dykkeaktivitet både fra land og båt, hvor størrelse og lav vekt fort blir satt pris på.
Gjennom grotter i revet
Et dykk på utsiden av revet Dolphinhouse (Samadai), er siste sjanse for miksdykk. Det blir et hyggelig gjengdykk langs en vegg som er ikke altfor spennende på dypet. På grunnere vann er det imidlertid vakre korallformasjoner og søyler, og vi møter blant annet en napoleonsfisk. Dekoet gjennomføres i grunne ”grotter” (med åpninger og dagslys) i revet. Det er utrolig vakkert med sollyset som stråler ned gjennom sprekker i revet. Samadai har pleid å være svært folksomt, men nylig ble en naturparkavgift innført. Det er ikke lov å dykke innerst i ”hesteskoen”, der delfinene holder hus.
Dykkingen er antageligvis mer effektiv ombord på en liveaboard-båt. På den annen side var det utrolig stemningsfullt og hyggelig på senteret og i campen, og ubegrensede muligheter til morgen- kvelds- og nattdykk (selv om det på vår tur som oftest ble to dykk per dag). Vi ønsker definitivt å komme tilbake når m/v Tala er på vannet. Ifølge Andy K. starter det i mars opp direkte lavprisflyvninger til Marsa Alam fra London - noe som muligens kan være aktuelt dersom man ikke tvinges til å bytte flyplass i London på vei fra Norge. Enn så lenge er charter helt enkelt og greit. Bare husk å komme til flyplassen i Hurghada i tide - her rant svetten mens køene vokste foran flere flaskehalser når x tusen skandinavere og tyskere skulle hjem fra ferie. Litt klønete betaling forsinket oss enda litt mer. Deep South tar bare cash, og ingen minibank finnes lokalt. Vi måtte derfor innom minibank i Hurghada med sjåføren for å få betalt. Faisal vurderer å innføre pakkepriser og forhåndsbetaling.
Nettsider
Tekst: Turfølget
Bilder: Magne Jahr (1, 2, 3, 7, 8), Kathrine Kveim (4), Faisal Khalaf (5 og 6)